M Vest Energy kjøper fem prosent av gassrør-ledningen Polarled
M Vest Energy, et energiselskap på norsk sokkel som er kontrollert av Trond Mohn og Lars Moldestad, har inngått en avtale om kjøp av 5% av gassrørledningen Polarled fra CapeOmega. Administrerende direktør i selskapet, Jonny Hesthammer, er soleklar på at dette er fornuftig både for selskapet og det grønne skiftet:
– For selskapet er dette betydningsfullt. Vi får nå inntekter som mer enn dekker driften de neste årene. Det bidrar til å skape arbeidsplasser og inntekter for Norge, samtidig som det gir selskapet nye forretningsmuligheter. Det er ikke tilfeldig at vi satser på gass. Vårt team har solid erfaring med gassområdene i Norskehavet, hvor vi har eierandeler i spennende letelisenser, blant annet sammen med Equinor i lisens PL959, «Grågåsen». Vi eier også 20% i lisens PL 528, «Ivory», hvor det er gjort et gassfunn på rundt 50 millioner fat oljeekvivalenter, forteller Hesthammer.
Hesthammer er tydelig på at satsing på gass strekker seg langt utover det å skape inntekter. Gass er en sentral del av det grønne skiftet, og Hesthammer viser til at selskapet i en lengre periode har studert fotavtrykkene til forskjellige energikilder. Og ikke bare CO2-utslipp:
– De siste par årene har vi gjort omfattende analyser av energikildenes totale fotavtrykk, noe som ikke er «rett fram». Dette for å få et mer faktabasert grunnlag for våre beslutninger. Vi har forholdt oss utelukkende til troverdige kilder som Klimapanelet, IRENA, OurWorldInData, samt solide vitenskapelige publikasjoner. Resultatene har vi også publisert på en egen webside, www.glex.no/fotavtrykk, hvor folk selv kan gå inn å studere detaljer og vekte forskjellige parametere som CO2-utslipp, areal-/materialbruk, kostnader med mer. Våre analyser er ikke hemmelige.
Det er like fullt en sterk trend for at fornybart skal erstatte fossilt, noe Hesthammer mener ikke er praktisk mulig.
● Norge og Europa skal bli karbonnøytrale, helst innen 2050. Det blir mildt sagt ekstremt utfordrende med økende befolkningsvekst og energiforbruk. Fornybart krever mye plass og materialer, noe som er vanskelig for land med stor befolkningstetthet. Gassen fra Polarled går hovedsakelig til Storbritannia. Man har rett og slett ikke plass til å elektrifisere samfunnets energiforbruk med fornybart. Det er enklere i Norge med langt lavere befolkningstetthet, men her er både tilhengere og motstandere etter hvert blitt svært bevisst på hva tap av naturmangfold betyr. Og det er noe nordmenn er villig til å kjempe for.
● Samfunnet må etter hvert erkjenne at det å elektrifisere verden med kun fornybart er både vanskelig og i konflikt med natur og miljø. Det var ikke slik det grønne skiftet var tenkt. Nå handler det om å søke etter løsninger som gjør det grønne skiftet mulig, og hvor naturen også ivaretas på best mulig måte. M Vest Energy mener gass er en del av løsningen, og at satsingen på gass gjennom Polarled-andelen er et positivt bidrag.
Norge er kjent som en oljenasjon, men Hesthammer mener dette ikke lenger er riktig. Han liker heller ikke at vi bruker fellesbetegnelsen fossilt fordi det er så stor forskjell på kull, olje og gass.
– Vi må snart slutte å snakke om Norge utelukkende som en oljenasjon. Vår oljeproduksjon har vært nedadgående i flere år. Nå får vi noen år med oppgang på grunn av Johan Sverdrup, men deretter bærer det nedover igjen. Norge er blitt en gassnasjon, hvor vi produserer mer gass enn olje. Og det skal vi være glade for, for olje er langt mindre egnet til produksjon av strøm enn det gass er, noe som har stor betydning når verden skal elektrifiseres, påpeker M Vest-sjefen.
Konklusjonen fra M Vest sine analyser er også overraskende for selskapet selv, og dermed mange andre.
– Gass som brukes til kraftproduksjon har et svært lavt fotavtrykk på helse, miljø og økonomi. Helt på linje med, eller lavere enn fornybart. Ved å bruke gass i gasskraftverk, så vil utslippene av klimagasser kunne reduseres med opptil to tredjedeler ved at gass erstatter kull. På lang sikt vil gasskraft koblet med karbonlagring ha utslipp som er lavere enn både vannkraft og biokraft, og et totalt fotavtrykk på linje med for eksempel vindkraft.
Han legger til:
– En av de store fordelene med gasskraft er den reduserte areal- og materialbruken. For eksempel viser studiene vi har benyttet at vindkraft bruker 260 ganger mer areal, 18 ganger mer materialer, og 60 ganger mer kritiske råvarer. Dette er aspekter man må ta med i debatten om det grønne skiftet, hvor FN er tydelig på at tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene. Her kan gasskraft i kombinasjon med fornybart bidra positivt. Som energiselskap har vi muligheten til å påvirke.
Hesthammer påpeker at det kan være fristende å tenke at, joda, det er fint at man snakker om det grønne skiftet og har lyst til å bidra. Men oljenæringen er ikke kjent for å være spesielt grønn.
– Mange vil sikkert hevde at vi «grønnvasker» oss. Det må de gjerne mene, men da vil jeg utfordre dem til å bringe fram tilsvarende fakta som vi sitter på, og heller bidra til en konstruktiv debatt – til beste for både Norge og det grønne skiftet. Meninger finnes det nok av. Det vi trenger er faktabasert kunnskap som selskaper og politikere kan legge til grunn for sine beslutninger, avslutter Hesthammer.